Aktuelle meninger, Ukategorisert

Bibelens skapelsesberetning bør ikke tolkes bokstavelig

fevaag-oppdatere      |      28. oktober 2016

Martin Drange hevder at man ikke kan tolke Bibelens skapelsesfortelling helt bokstavelig. Kanskje kan de seks skapelsesdagene forstås som faser i utviklingen av universet? Her forklares første fase.

Av Martin Drange
martin-drangeBibelens skapelsesberetning kan ikke tolkes helt bokstavelig, siden jorden ikke er 6000 år men nærmere 4,5 milliarder år gammel. Dessuten er det flere bibelvers i 1.Mosebok som ved første øyekast ikke henger på greip. Dette har professor i fysikk, Nathan Aviezer, tatt tak i i sin bok I begynnelsen – Bibelens skapelsesberetning og vitenskapen (tilgjengelig på engelsk hos Amazon), hvor han tolker de seks skapelsesdagene som de seks fasene i utviklingen av universet.

Det kan være verdt å minne om at mange bibelske kommentatorer gjennom tidene, inkludert de gamle vismennene i Talmud, har valgt å ikke tolke skapelsesberetningen bokstavelig. I hele kristendommens historie har det vært helt legitimt og normalt å tenke at man her ikke snakker om dager med et tidsintervall på 144 timer, men heller om seks unike faser. Med det i bakhodet, går vi videre til den første skapelsesfasen:

Første dag: Skapelsen av universet. 

  1. Mosebok Kapittel 1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds ånd svevet over vannet. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.»

Alt av intet

Den første påstanden i dette verset er at noe ble skapt ut av intet  som jeg allerede har skrevet litt om i innlegget I Begynnelsen. Der forklarer jeg at påstanden om at universet hadde en tilblivelse var sterkt provoserende for flere av datidens vitenskapsmenn, nettopp fordi det antydet en skapelse. Aviezer skriver på side 19 at: «Den vanlige holdningen til kosmologien i 1950-åra var den at universet slik vi ser det i dag alltid har eksistert og i alt vesentlig alltid vil eksistere i sin nåværende form.»Men så ble Big Bang-teorien fremsatt og i dag er den sett på som en selvfølge.

Lys blir til

Påstanden om at Gud skapte lyset og deretter skillte det fra mørket, er også merkelig. Som Aviezer skriver «Mørket er ikke en egen substans som kan skilles fra lyset. Det betegner bare fravær av lys. Hvis det er mørke, så er der intet lys; hvis der er lys, så er der ikke noe mørke.» Så enten er teksten fullstendig absurd, eller så må man tolke dette lyset som noe annet enn det vi vanligvis forbinder med lys….og det kan vi faktisk – i lys av Big Bang-teorien (pun intended). For ca 13,8 milliarder år siden oppstod Big Bang. Da fantes bare en ur-ildkule, ikke ment som at den brant som en sol, men som i at den bestod av en enorm konsentrasjon av energi. Denne energi var lysenergi – elektromagnetisk stråling. Aviezer skriver at «det er ingen grunnleggende forskjell mellom fargene i det synlige og det usynlige lys.» Så første del av universet var utvilsomt lysenergien.

Lys skilles fra mørke

Men hvordan kan Gud ha skilt lyset fra mørket da? Da må vi bli litt tekniske. Den vanlige form for masse består av et eller flere atomer (molekyl), men massen som ble dannet like etter Big Bang eksisterte ikke i form av atomer. Den voldsomme temperaturen i ur-ildkulen ville ha tatt livet av alle atomer. Massen var derfor i plasma-form. Aviezer opplyser at «en viktig forskjell mellom disse to former for masse er at et atom er elektrisk nøytralt, mens plasma består av partikler som er enten positivt eller negativt ladet. Ladete partikler har den egenskapen at et plasma «fanger» lyset og hindrer det fra å slippe igjennom». Det så med andre ord totalt mørkt ut. Men ur-ildkulen ble kraftig kjølt ned i løpet av ekstremt kort tid, og da kunne det dannes atomer av plasmaet. Og her kommer vi til hva som menes med å skille lyset fra mørket; lysenergien var ikke lenger fanget av plasmaet og ble frigjort! Det skinte synlig og fyllte hele universet, slik vi kan se idag.

Kaos 

Det kan også være verdt å nevne at det innenfor kosmologien siden 1980-tallet har vært en utbredt oppfatning om at universet startet som et kaos. Den flere tusen år gamle 1. Mosebok hevder det samme. Det hebraiske ordspillet tovu va-vohu beskriver tilstanden før Gud skaper lyset, og har blitt tolket som «tomt og øde», «formløst» ikke minst «kaotisk».

I neste innlegg innenfor denne serien tar jeg for meg hva Aviezer har å si om den andre «dagen»: dannelsen av solsystemet.

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , ,