Aktuelle meninger

Derfor hjelper Human-Etisk Forbund jesidiene

religioner      |      15. desember 2016

At norske livssynshumanister har valgt å engasjere seg sterkt i skjebnen til en forfulgt religiøs minoritet i Irak kan kanskje synes underlig for enkelte. Janet Øverland, organisasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund, forklarer hvorfor. 

Av Janet Øverland.

Janet Øverland på et informasjonsmøte i regi av Norsk Folkehjelp. Foto: Hans Olav Arnesen.Av Janet Øverland

Jesidiene står midt oppe i et massedrap. Mange tusen er drept, mange er ikke gjort rede for og 3200 er fortsatt i fangenskap hos ISIL. Jesidiene er en liten minoritet i Midtøsten som blir systematisk marginalisert og jaktet på på bakgrunn av sin religiøse overbevisning. Islam anser jesidiene som vantro og fundamentaliser som ISIL har definert de som «djeveldyrkere». På denne måten har de legitimert sitt mål om å utrydde jesidiene.

Ved fremmarsj 3. august 2014 slaktet ISIL ned menn og gamle en etter en. De fylte massegraver med de menneskene de ikke kunne gjøre profitt på i lengden. Guttebarn ble sendt til treningsleire for å bli soldater, og ble tvunget til å konvertere til Islam. De ble hjernevasket til å drepe også sine egne. Flere av disse barna har tatt sine egne liv etter at de har kommet ut av fangenskap. De hører ikke hjemme og noen har glemt sitt eget språk. Kvinner og unge jenter ned i 6 års alder, som egnet seg til seksuelt slaveri, ble solgt og kjøpt, og solgt igjen. Flere av de har blitt «reddet» for så å bli voldtatt og misbrukt igjen. Flere generasjoner av jesidier er traumatiserte og «ødelagte» mennesker etter ISILs herjinger.

I oktober var Human-Etisk Forbund på reise til Irak og vi fikk høre mange fortvilte representanter fra jesidiene som ønsker å gå videre med livene sine. Ta utdannelse, få tilbake sine familiemedlemmer og få lov til å vende hjem til Sinjar området. En av jentene så ut som hun hadde levd flere liv allerede: «La oss hente våre søstre ut (fra Mosul). Gi meg et våpen og jeg drar!» sa hun. Frustrasjonen deres var til å ta og føle på over mangel på inngripen fra det internasjonale samfunnet. Jesidiene er traumatiserte, skadet både fysisk og psykisk av de grusomme overgrepene de har blitt utsatt for.

Deres overgripere er også deres naboer. For jesidiene er ikke ISIL en fjern fiende. ISIL er ikke bare på en side av fronten. Virkeligheten er mer komplisert enn som så.  Hvordan skal de kunne ha tillit til disse menneskene? Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å møte personene på gata som har ødelagt livet ditt, voldtatt deg i timesvis, over flere måneder.

Og nå forhindres de fra å vende tilbake til Sinjar-området, sitt hjem. Politiske interessekonflikter i området står i veien for en ny start eller fortsettelse. Deres fremtid er svært usikker. Internasjonal tilstedeværelse er avgjørende for at deres fremtid i området skal være mulig. Deres rettigheter må sikres. Deres trygghet garanteres. Deres avdøde sikres en verdig begravelse.

Vi i HEF jobber med å gjøre jesidienes skjebne mer kjent. Vi holder foredrag rundt omkring i landet og skriver om møtene våre fra Irak. Dette folket har vært gjennom noe av det mest grusomme vi kan tenke oss, og vi prøver å hjelpe. Forhindre at det skjer igjen. At jesidiene får beskyttelse der de er og den gjenreisning de kan få. En anerkjennelse av folkemordet, beskyttelse av massegravene og beskyttelse av de gjenlevende. Vi har blogget og vi har skrevet kronikker sammen med Norsk Folkehjelp med flere.

Vi håper flere vil være med på å bidra til jesidienes sak og støtte opp under Norsk Folkehjelps prosjekter som hjelper de som er rammet av ISILs vold.

Religioner.no-lenker: 

 , , , , , , , ,