Aktuelt, Ukategorisert

Det er ikke sikkert vi jesidier eksisterer om 25-50 år

religioner      |      24. desember 2016

Ifølge jesiditalsmann Ido Baba Sheik er situasjonen for jesidier og andre religiøse minoriteter i Irak så alvorlig at det ikke er gitt at de vil overleve de neste tiårene. 

Tekst og foto av Hans Olav Arnesen

Ibo Baba Sheik på et informasjonsmøte i regi av Norsk Folkehjelp. I midten står Bahar Muniz, som driver psykososialt hjelpearbeid rettet mot flyktninger og kvinner som har unnsluppet IS-slaveri. Til venstre står Janet Øverland fra Human-Etisk Forbund, som støtter Norsk Folkehjelps arbeid.

Ingen har blitt rammet hardere av Den islamske statens (IS) ugjerninger enn jesidiene. Ido Baba Sheikh, bror av jesidienes øverste religiøse leder, Baba Sheik, var nylig på besøk i Norge for å sanke støtte til Norsk Folkehjelps gjenoppbygging av hjem, og rehabilitering av traumatiserte flyktninger og kvinnelige slaver som har klart å unnslippe fra IS. 

Religioner.no møtte Ido Baba Sheik, som forteller oss at situasjonen for jesidiene er svært alvorlig. Av mellom seks hundre og femti- og syv hundre tusen jesidier er om lag fire hundre tusen på flukt. De lever i telt og i leire, sikkerheten er ikke garantert, den økonomiske situasjonen er elendig, og enkelte jesidiområder er ennå kontrollert av Daesh (IS).

– Vårt folk er redde, forteller Ido Baba Sheik, som påpeker at også andre religiøse minoriteter er i fare. – Alle religiøse minoriteter er i vanskeligheter. Om tjuefem til femti år vil jesidiene, og kanskje også de andre religiøse minoritetene, forsvinne, dersom forholdene forblir slik de er. Spesielt utsatt er jesidiene, kristne og mandeere. Dette er gamle folkeslag som har levd der i lang tid. 

Du har tidligere sagt at Den islamske staten gav de kristne tre valg da de invaderte. Å forlate området, betale jiziya (koppskatt for ikke-muslimer), eller å konvertere. Jesidene fikk kun to valg. Konverter eller dø. Hva er det ved jesiditroen som gjør at IS behandler dere enda verre enn de kristne? 

– De mener at kristendommen er en religion, og Jesus og Maria er nevnt flere ganger i Koranen. De har sagt at jesidier ikke tror på Gud, og de tror at vi har mange guder og derfor må drepes. Det er selvfølgelig ikke sant. Vi tror på én Gud.

De tror også at dere er djeveldyrkere? 

– Ja, det også, men det er ikke sant. Vi tror ikke på djevelen, men på én Gud og vi respekterer de andre religionenes profeter. Jesidier er veldig tolerante, og ber for alle andre mennesker først, og deretter for seg selv. Jesidismen er en veldig gammel religion, og derfor er det kanskje flere naturelementer i den. Jesidier betrakter solen og stjernene som hellige. Kanskje dette er noe av grunnen til at muslimene tror vi tilber solen. Mens muslimer vender seg mot Mekka, vender jesidier seg mot solen når vi tilber Gud. Det er likevel ikke solen jesidier tilber. Solen er bare et symbol på Gud, og et symbol på livet. Uten solen ville det ikke vært noe liv.

Hvor mye skade er påført de jesidiske helligstedene? 

– Daesh har skadet førtifire jesidiske templer og helligsteder. Og de skadet eller ødela også kirker. Noen ganger ødela de også moskeer. Da de inntok Mosul ødela de profeten Junys moské, som i Bibelen kalles Jona og er eldre enn islam. 

Til tross for jesidienes kritiske situasjon er Ido Baba Sheik også opptatt av andre irakiske minoriteters skjebne. Han har vært med å grunnlegge en organisasjon som tar sikte på å forene deres krefter i kampen for sikkerhet og anerkjennelse i det unge irakiske demokratiet.

– The Alliance of Iraqi Minorities samler blant annet jesidier, kristne, shabaker, mandeere og ba´haier og kjemper for endring i Irak. På Saddams tid kunne man lese i skolebøker at det bare var ett folk, arabere, og i grunnloven stod det at det bare var én religion i Irak, islam. I dagens grunnlov blir jesidier, mandeere og kristne nevnt, og det slås fast at disse gruppene også har rettigheter. Religionsdepartementet, som tidligere var islamdepartementet, er nå delt i tre. Sunniislam, sjiaislam og en tredje for kristne, jesidier og mandeere. Som en allianse har vi forsøkt å endre skolebøkene slik at også blant annet jesidier blir nevnt. Når skolebarna lærer om andre grupper vil de også lære å respektere dem. I Midtøsten lærer man ikke å kjenne sine naboer, men hvis folk får litt informasjon vil de bli mer tolerante og akseptere andre. 

På et møte i regi av Norsk Folkehjelp nevnte du at antallet zoroastrister var voksende i Kurdistan-regionen. Det må i så fall innebære at de har begynt å aksepterere konvertitter. Er det tenkelig at jesidiene en dag vil kunne åpne for kurdiske konvertitter? 

– Nei, jesidismen er en lukket religion som ikke tar inn folk utenfra. Vi vil at andre kurdere skal behandle oss godt og med respekt, men de trenger ikke bli jesidier. Jeg tror de førtitalls intellektuelle som sa de skulle bli jesidier gjorde det som en reaksjon på forbrytelsene til Daesh. De var kanskje ikke så veldig muslimske i utgangspunktet, og de gjorde det som en solidaritetsaksjon. Siden jesidiene ikke godtok det sa de i stedet at de ville bli zoroastrister. 

På en demonstrasjon på Jernbanetorget i 2014 viste også norske kurdere solidaritet med jesidiene, og enkelte Religioner.no snakket med gav uttrykk for at de ville konvertere til jesidismen. Jesidiene aksepterer imidlertid ikke konvertitter.

Hendelsen Baba Sheik refererer til var en aksjon utført av førtiåtte kurdiske forfattere, kunstnere og aktivister som i 2014 reagerte på folkemordet på jesidiene ved å erklære at de ville konvertere til jesidismen. Selv om jesidiene ikke vil ta imot konvertitter kan Ido Baba Sheik fortelle oss at en annen ikke-misjonerende religion, jødedommen, har fått en overraskende tilbakekomst i Kurdistan. 

– For seksti-sytti år siden var det også mange jøder i Kurdistan, forklarer han. – Mange av dem reiste til Israel, og de som forble i Kurdistan konverterte til islam. Nå er det flere i den yngre generasjonen som sier: «Min far var jøde, jeg vil vende tilbake til jødedommen», forteller Ido Baba Sheik som forklarer at en slik utvikling tidligere ville vært utenkelig.

– Ifølge sharia kan ingen ikke forlate islam. Når man først blir en muslim kan man ikke bli en kristen eller jesidi. Det er ikke tillatt i islam, men i dagens Kurdistan tillater myndighetene nå dette.

Muslimer med jødisk bakgrunn konverterer altså tilbake til jødedommen i Kurdistan. Hva med den jødiske staten Israel, har det kommet noen hjelp derfra til jesidiene eller andre kurdere? 

– Jeg vet ikke. Kanskje. Det å motta hjelp fra Israel er farlig i muslimske land. Det er farlig å snakke om det. Jeg har ikke hørt om noen direkte hjelp fra Israel, men kanskje det har kommet hjelp fra noen private organisasjoner, eller privatpersoner. 

Du har tidligere sagt at du ikke anser Daesh som representanter for islam, men at de uheldigvis utførte sine ugjerninger i islams navn. Har forholdet mellom sunnimuslimer og jesidier blitt påført permanent skade som følge av dette?

– Jeg sa at Daesh ikke representerer hele islam, men Daesh er en muslimsk gruppering. De bruker islams navn, og islams flagg. Vi har noen islamske partier som også gjør det. Før Al-Qaida og Daesh levde sunni- og sjiamuslimer og kristne sammen med jesidier uten problemer, blant annet i Sinjar-området, hvor åtti prosent er jesidier. Sjiaer hadde problemer i sunniområdene, og sunniene hadde problemer i sjiaområdene, men ingen av dem hadde problemer i jesidiområdene. Det er ikke Daesh vi er redde for. Det er ideologien deres. Når denne ideologien får vokse er det ikke bare en fare for oss. Det er en fare for dere også. For alle mennesker. Muslimer også. De aksepterer ingen som ikke tenker som dem. 

Tror du at denne ideologien kan overleve, selv om IS blir bekjempet,  for så å dukke opp igjen på et senere tidspunkt? 

– Jeg håper at det er slutt på Daesh som en maktfaktor, eller stat i Irak, men ideologien vil bli værende. En av grunnene til at det er at de har oppført seg som en autoritet, en stat, i mer enn to år. De endret skolebøkene, og utdannet en generasjon med barn i tråd med sin ideologi. Det utgjør en fare. For eksempel er en gutt som var i førsteklasse da Daesh kom nå i tredje klasse, og det han har lært i løpet av denne tiden blir værende i sinnet hans. Det er vanskelig å fjerne, eller endre. De fortalte barn at: «Selv din far er ikke en god muslim, du må drepe ham». Daesh tok syv hundre jesidibarn og lærte dem å drepe sin far, mor eller bror. De lærte dem å bruke våpen, og de lærte dem radikale ideer. 

Det er fremdeles mange kvinner i fangenskap hos Daesh. Er det å kjøpe deres frihet en mulighet? 

– Når vi kjøper fri kvinner gjør vi det ikke fra Daesh, for de aksepterer ikke det. De dreper eller bringer tilbake kvinner som flykter, men det er noen kvinner som flykter fra Daesh og søker tilflukt i en muslimsk families hjem og ber dem om hjelp. Noen av muslimene vil ha penger, og det er dem kvinnene blir frikjøpt fra, ikke Daesh. Ikke alle er dårlige mennesker, og en muslimsk mann kjøpte en jesidikvinne og sa til dem at han skulle ta henne til kone, men brakte henne istedet hjem til familien sin. 

Nå har jesidier blitt spredt over store deler av verden. Gjør ikke dette det vanskeligere for jesidier å opprettholde skikken med kun å gifte seg med andre jesidier? 

– Migrasjonen av jesidier begynte før Daesh. Noen jesidier flyktet fra det østlige Tyrkia til Russland alt for over hundre år siden, og lever nå i Georgia og Armenia. Tyskerne tok også imot jesidier fra Tyrkia for trettifem-førti år siden, da en tysk myndighetsperson besøkte området de bodde i og forstod at de ikke kunne leve der lengre. Tidligere var det mange jesidier i Tyrkia, nå er det mindre enn tusen. Fra Irak begynte emigrasjonen etter 1991. Nå, etter Daesh, vil de fleste minoriteter reise bort. Det er fordi mange av dem har mistet to ting. De har mistet tilliten, og de har mistet håpet. 

Hvordan organiserer man ekteskapsinngåelser slik at en jesidi fra Irak kan gifte seg med en jesidi i Tyskland for eksempel? 

– Det har vi ingen problemer med. Det vi har problemer med er at jesidireligionen er tett knyttet til landet, og vi har noen skikker og handlinger som må utføres i vårt land. De fleste jesidier ønsker å besøke Lalish, for eksempel, hvor det helligste jesiditempelet befinner seg. Hvis man bor i Australia, eller Canada, for eksempel, eller Norge, er det vanskelig. Det er det ene, forklarer Ido Baba Sheik. 

– For det andre er det vanskelig i Europa fordi man ikke tar vare på religionen sin her. En norsk mann gifter seg kanskje med en kvinne fra Afrika, eller en kvinne fra Tyskland gifter seg med en mann fra Asia. For oss er dette vanskelig, men jesidiene må også akseptere noen forandringer. Og heldigvis, når Daesh denne gangen tok jentene og voldtok dem og tvangsgiftet dem, erklærte Baba Sheik (Ido Baba Sheiks bror – red. anm.) at dette ikke var deres feil og at jentene kunne bli hos jesidiene. Dette var en god forandring i jesidienes historie, og mange av jentene giftet seg med mennene de hadde hatt tidligere. 

Så kvinnene som har sluppet unna fangenskapet har ikke, eller vil ikke få problemer med å finne seg ektemenn? 

– Nei, mange har som sagt alt giftet seg med sine tidligere utvalgte og jesidisamfunnet aksepterte dem. I gamle dager var det også en annen faktor som spilte inn. Jesidiene har opplevd mer enn syttito folkemord tidligere, og i tidligere tider fantes det ikke mobiltelefoner og slike ting. Når en jesidikvinne ble tatt da, og gitt som gaver til andre menn, var kvinnene borte for godt. Nå er det lettere å få kontakt igjen. Og tidligere var det aldri noen som hørte om drapene på jesidier, kristne og andre grupper, men denne gangen visste alle at Daesh drepte oss. Det bidro til at mange ble reddet. 

Du har tidligere sagt at du tror løsningen for fremtiden ville være et sekulært, liberalt demokrati. Tror du det best kan oppnås i et autonomt, eller kanskje helt selvstendig Kurdistan, eller innenfor den nåværende irakiske staten?

– Problemet har ikke med autonomi å gjøre, det ligger i systemet og i folks sinn. Jeg tror at når vi har et sekulært, liberalt og demokratisk system vil ting løse seg. Her i Norge har dere mange forskjellige mennesker, muslimer, jøder, jesidier, buddhister, men det er ikke noe problem. Hvorfor er det ikke noe problem? Fordi dere har et system hvor alle er borgere og må adlyde loven. Datteren til kongen og min datter ville gått på samme skole, og lært de samme tingene. Hvis vi får et slikt system trenger vi ikke selvstendighet. Jesidier vil først og fremst ha internasjonal beskyttelse, men vi vet at en slik beskyttelse vil vi ikke ha for alltid. Internasjonale styrker kan bli der ett år, to år eller fem år. De kan ikke beskytte oss bestandig. Derfor trenger vi et slikt system som dere har her.

Tror du det kan skje?

– Jeg vet ikke.

Human-Etisk Forbund har nylig gitt mye hjelp. Er det underlig at en ateistorganisasjon i Norge hjelper en religiøs minoritet i Irak, synes du?

– Jeg tror vi har slike folk i Irak også, men de kan ikke si at de er ateister. Som nevnt ønsker vi et liberalt, sekulært demokrati, og et slikt system beskytter alle mennesker. Også de som ikke tror på noen ting, og det kan være vi har mange slike i Irak. Det er ikke bare på grunn av Daesh at man ikke kan si at man ikke tror. Ingen kan gjøre det i dag. De blir straffet, de blir drept. I Norge blir ingen drept fordi de ikke tror, men i vårt land blir mange drept fordi de er ateister, eller kristne, eller mandeere.

Ido Baba Sheik mener ateister på en måte likevel har det bedre enn religiøse minoriteter fordi de kan velge å være usynlige. Det er derfor ikke mange som blir drept fordi de er ateister, men tilhører man «feil» religion kan det gå ille.

– Mange blir drept fordi de heter Ali, og bor i sunniområder, en mann som heter Omar blir drept i sjiaområder. Vi jesidier blir drept i begge områder, enten vårt navn er Ali eller Omar.

Det beste ville vært om ens tro eller ikke-tro ble tillagt mindre vekt, slik som i Norge, mener jesiditalsmannen.

– Jeg vet ikke om du er kristen eller jøde, men her har ingen rett til å spørre deg. Det første folk spør deg om i Irak er om du er sjia, eller sunni. Det er et problem.

Så ateister vil også kunne være allierte i kampen for et sekulært demokrati i Irak.

– Ja, naturligvis. I et slikt system er det loven som hersker, ikke personer eller regjeringens ideologi. Her (i Norge – red. anm.) er det loven som hersker. I fire år har man en regjering og ministere, og etter fire år kommer det nye. Hos oss er det ikke slik, frem til nå.

Burde Vesten, og særlig USA, ha gjort mer for å stanse folkemordet? Kanskje gjennom en militær intervensjon?

– Jeg håper de stanser folkemordet nå. Irakiske, kurdiske og allierte styrker ser nå ut til å gjøre slutt på Daesh, som en stat, eller styrke, men jeg tror at ideologien deres blir værende. Ideologien deres er mer enn en stat. Daesh er en fiende som alle kan kjempe mot, men ideologien deres er vanskeligere å beseire. Islamske ikke-radikale partier hevder i blant at Daesh kom som følge av de sekulære partiene. Det er deres idé. At de sekulære partiene ikke tjener folket, og derfor kom Daesh.

Dersom du vil gjøre som blant annet Human-Etisk Forbund, og støtte Norsk Folkehjelps arbeid for å hjelpe jesidiene i det nordlige Irak, kan du donere penger her.

Religioner.no-lenker: 

 , , , , , , , , ,