Fra forskningen, Ukategorisert

Det nye testamentet med nye øyne

fevaag-oppdatere      |      20. mars 2015

Professor Halvor Moxnes har gitt ut en ny introduksjonsbok til Det nye testamentet som tar sikte på å innvie leseren i nye metoder og perspektiver. 

«Fra forskningen» er en artikkelserie på Religioner.no hvor forskningsinstitusjonene selv får presentere noe av sitt arbeid. 

Bernardino_Mei_ Kristus rydder Tempelet Google_Art Project.

Kristus rydder Tempelet av Bernardino Mei. Kilde: Google Art Project.

Kunnskapen i befolkningen om Det nye testamente (NT) er merkbart lavere enn tidligere. Seniorprofessor Halvor Moxnes forteller at disse skriftene ikke er like kjent som bare for en generasjon siden.

– Dette gjelder både kunnskap om bokens faktiske innhold og om den historiske og kulturelle overleveringen og betydningen skriftene har hatt, sier Moxnes.

Han forteller at fordi kunnskapen er såpass lav stilles det ofte spørsmålstegn ved NTs relevans. Man kunne jo spørre seg om det er nødvendig med enda en bok om NT. Men disse endringene i kunnskapen har gjort det nødvendig å skrive historien om NT på nytt. Det andre som gjør en ny bok nødvendig er de raske endringene i forskningen om det nye testamentet.

Nye perspektiver

Moxnes forteller at han fikk spørsmål fra det engelske forlaget I.B. Tauris om å skrive en bok om Det nye testamente i deres serie «A Short History of…» (en serie som minner om «Hva er…» bøkene til Universitetsforlaget).

– Tittelen «A Short history of…» fikk meg til å tenke over hva nye lesere trenger å vite om Det nye testamente, og at det måtte være mer enn det som dekkes av en vanlig introduksjonsbok. Serien krevde også at boka måtte være forskningsbasert og avspeile den nye forskningssituasjonen i faget, forteller Moxnes.

Hittil har de fleste introduksjonsbøker til NT fokusert på å gi en oversikt over de ulike skriftene i NT og tatt for seg innholdet i lys av skriftenes egne historiske kontekst. Andre bøker fokuserer på metoder for fortolkning, mens hos noen er fokuset på kanoniseringsprosessen.

Moxnes tar med denne boka et nytt grep i måten Det Nye Testamente presenteres på. For ham innebar hensynet til dét nye lesere trengte at flere av disse mulige perspektivene måtte tas med.

– Dessuten var det et helt nytt felt i forskningen som måtte med, resepsjonshistorien. Det vil si hvordan Det nye testamente er blitt brukt og tolket gjennom historien, forklarer Moxnes.

Han forteller at dette er første gang alle disse aspektene er med i en introduksjonsbok.

– Det er nærmest en umulighet å favne alt dette i en kort introduksjon. Men hvert kapitel har fyldige litteraturforslag som fører leserne videre innenfor de ulike perspektivene.

Henger sammen

Perspektivene Moxnes dekker i denne boken strekker seg over flere felt. Han begynner med tekstenes opprinnelse, innhold og hvorfor de ble skrevet. Deretter tar han for seg bruken og innflytelsen tekstene har hatt opp gjennom historien, og til slutt en gjennomgang av ulike måter tekstene har blitt lest og fortolket.

For Moxnes er det viktig at alle disse perspektivene er med. Men det er ikke bare fordi de representerer ulike måter å forholde seg til NT på at de må tas med. Moxnes understreker at de må med fordi de henger sammen. Metoder og teorier knyttet til studiet av NT henger sammen med måten man har brukt tekstene gjennom historien, og tekstenes bruk henger sammen med deres opprinnelse og egen sammenheng.

Tekstenes opprinnelse

Den første delen av boken har Moxnes kalt «Beginnings». Her ser han på tekstene med utgangspunkt i deres samtid, og det faktum at dette var lenge før tekstene ble kanonisert og samlet til Det Nye Testamente. Tekstenes gresk-romerske kontekst er avgjørende når disse tekstene skal leses. Denne perioden hadde sine egne litterære sjangre og sosiale konvensjoner. Vil du forstå tekstenes opprinnelse og funksjon må du vite noe om tekstens egen sammenheng.

Moxnes mener tekstene var ment å være normative ovenfor leseren. For evangeliene var hensikten å fortelle historien om Jesus på en måte som bidro til å forme leserens identitet. Brevlitteraturen forutsetter at leseren vet hvem Jesus er og minner dem på hvilken konsekvens denne kjennskapen bør ha for deres liv.

Former kultur og samfunn

«Shaping History» er den andre delen av boken. NT har hatt en enorm påvirkning på mennesker i mange deler av verden. Moxnes gjør rede for hvordan tekstene har blitt mangfoldiggjort og spredt gjennom historien, fra håndskrevne manuskripter via boktrykkeri til dagens bruk av digitale medier.

Han guider også leseren gjennom mangfoldet av kulturelle uttrykk som har blitt påvirket av NT gjennom historien. De nytestamentlige tekstene har vært en viktig inspirasjon og forsynt kunst og kultur med mange temaer. Men også viktige samfunnsmessige og politiske saker har blitt påvirket av kristendommen og forestillinger forankret i NT, både på godt og vondt.

Det er denne delen av boken som tydeligst viser den nyeste utviklingen av forskningen på det nye testamente, resepsjonshistorien. Eksemplet på det er kapittelet som utforsker hvordan det kjente Paulus-ordet «her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mannlig og kvinnelig», er blitt forstått og brukt i ulike perioder av historien.

– Det mest interessante funnet var å oppdage hvor forskjellig dette utsagnet ble forstått og hvor avhengig det var av den samfunnsmessige konteksten, forteller Moxnes.

– For eksempel var det først rundt 1800 at «her er ikke slave eller fri» ble brukt som argument for å avskaffe slaveriet.  Og «her er ikke mannlig og kvinnelig» ble i antikken brukt for å begrunne enhet, ikke likestilling, det siste kom først i moderne tid.

Metodemangfold

I den siste delen, «Reading and Meaning-Making», får leseren en gjennomgang av hvordan leseren har forholdt seg til tekstene. Opp gjennom historien finner du eksempler på ulike metoder og teorier knyttet til hvordan en leser skal forholde seg til tekstene.

De viktigste endringene kom med opplysningstiden. Målet med å studere tekstene ble da først og fremst å finne den opprinnelige og historiske meningen i teksten. Denne historisk-kritiske lesningen hadde et hegemoni frem til 1960-tallet. Men etter hvert har også andre perspektiver gjort seg gjeldende, særlige litterære metoder, og for eksempel feministisk og post-kolonial lesning.

Aktiv rolle for leseren

Den viktigste endringen i lesningen av det nye testamente kom ved at forskerne gikk bort fra å forsøke å lese tekstene objektivt. I stedet begynte forskningen å ta hensyn til ikke bare tekstens egen kontekst men også leserens kontekst.

– I forhold til disse nye lesningene er det et sentralt poeng at tekstene ikke har noen mening i seg selv, men at meningen blir til i møtet mellom tekst og leser, der leseren har en aktiv rolle, fastslår Moxnes.

Han håper at denne boka kan gi leserne hjelp til å få en slik aktiv holdning i forhold til Det nye testamente.

– Det er den eneste måten Det nye testamente kan ha en framtid på!

Har lært mye av studentene

Moxnes er i dag seniorprofessor ved Det teologiske fakultet. En viktig inspirasjonskilde i over 40 år som ansatt på fakultetet har vært samhandlingen med studentene. Moxnes forteller at mye av det han kan om NT har han lært med og av studentene. Han har derfor dedikert denne boka til alle studentene han har arbeidet sammen med gjennom mange år.

Artikkelen ble først publisert på hjemmesiden til Det teologiske fakultet ved UiO. 

Boken er nå utkommet på norsk med tittelen: Historien om Det nye testamentet. Klikk på lenken for å kjøpe boken.

Aktuell forsker:

Foto: Alexander Tufte

Foto: Alexander Tufte

 

Seniorprofessor Halvor Moxnes 

Aktuell publikasjon:


A Short History of The New Testament

 

 , ,