Aktuelle meninger, Ukategorisert

Frelsestro og paradisforestillinger er ikke nødvendig for å bli en selvmordsbomber

fevaag-oppdatere      |      10. mai 2016

Man trenger ikke være motivert av et ønske om å komme til paradis for å ofre livet i et selvmordsangrep, skriver Iselin Frydenlund. 

Av Iselin Frydenlund

religioner.no_iselin-frydenlund2Bernt Hagtvet påstår i NRK-programmet Torp at: «for at mennesker skal kunne ofre seg, er det nødvendig med en paradisforestilling». En forskers ansvar er imidlertid ikke å videreføre generelle antagelser om årsakssammenhenger, men å fremlegge en faktabasert analyse. Det gjør dessverre ikke Hagtvet.

Sentralt i Hagtvets argument er ideologi som årsaksforklaring for handling. Problemet er at han fremviser liten kunnskap om hva martyrideologi er og hvilken rolle religion eventuelt spiller.

Historisk og komparativ forskning viser at Hagtvets analyse er grunnleggende feil på to sentrale punkt, nemlig at selvmordsaksjonisme tilsvarer selvmordsterrorisme og at religion er nødvendig som motivasjon.

Billig form for krigføring

Viljen til å ofre sitt liv i krig er like gammel som krigen selv.

Selvmordsangrep skiller seg fra andre krigshandlinger med høy personlig risiko ved kroppens betydning som våpen og vissheten om egen død. Videre kan vi skille mellom selvmordsaksjoner (mot militære mål) og selvmordsterrorisme (mot sivile mål).

Selvmordsangrep brukes oftest i asymmetrisk krigføring av en ikke-statlig aktør for å spre frykt og presse en overlegen statsmakt.

Det er en billig form for krigføring og har et strategisk fortrinn, fordi det er lett å skjule blant sivile.

Katolske, hinduiske og sekulære selvmordsangrep

Statistikk for perioden 1980–2001 viser at 60 prosent av angrepene ble utført i muslimske samfunn, men en tredjedel av disse ble utført av sekulære grupper, som for eksempel den kurdiske frigjøringsbevegelsen PKK. Den gruppen som har utført flest selvmordsangrep i perioden 1980–2001 er Tamiltigrene (LTTE) på Sri Lanka. De sto for 75 av de 186 selvmordsangrepene i denne perioden. Ingen av soldatene var muslimer. De var hinduer og katolikker.

På 1980- og 1990-tallet ble dermed litt over 40 prosent av selvmordsangrepene utført av ikke-muslimer. Det er først etter USAs invasjon av Irak i 2003 at vi ser en dramatisk økning i selvmordsangrep utført i islams navn.

Må ikke være motivert av frelse for å ofre sitt eget liv

Hagtvet påstår at bare religiøse totalitære bevegelser evner å skape en fanatisme sterk nok til selvmord. Et raskt blikk på Japans kamikaze-flyvere viser at dette ikke stemmer. Det er nasjonalisme og lojalitet til medsoldater, snarere enn keiserens gudeliknende status, slik Hagtvet påstår, som forklarer flyvernes motivasjon. Et annet eksempel er LTTEs sekulære martyrideologi. Riktignok hadde denne både kristne og hinduiske referanser, men martyrene ofret seg ikke for egen frelses skyld, men for det tamilske fellesskapets fremtid.

Hagtvets påstand om at religion er nødvendig for selvmordsangrep er altså empirisk feil. Like viktig som religion er totalitære ideologier, som for eksempel ultranasjonalisme. Grunnleggende akademisk dannelse krever at man holder seg oppdatert på andre fagfelt enn sitt eget. Det ser det ikke ut til at Hagtvet gjør.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten