Aktuelle meninger, Ukategorisert

Jeg savner kristendommen

fevaag-oppdatere      |      2. oktober 2015

Kan kristendommens tilbakegang føre til at vi mister et moralsk kompass? Også innenfor den nyåndelige tradisjonen finner man dem som stiller seg dette spørsmålet. 

Av Christian Paaske

Freske av Emanuel Vigeland i Vålerenga kirke-foto-livsilvaholmesland

Freske av Emanuel Vigeland i Vålerenga kirke. Foto: Liv Silva Holmesland

Jeg er religiøs uten en religion. Jeg er neppe kristen, for jeg tror verken at Jesus døde for våre synder eller at vi blir frelst og får evig liv ved å tro på ham. Men jeg deler kristendommens syn på en verden som inkluderer Gud. Nå tror jeg heller ikke på en personlig gud som en stor person, men for meg er det åpenbart at verden inneholder en ufattelig intelligens, orden, lovmessighet og tilstedeværelse. For meg er det Gud. Det får hjertet mitt til å slå, det holder liv i solsystemet, det får blomstene til å springe ut om våren, regnet til å falle fra himmelen, barn til å fødes og den ene dagen etter den andre åpner og lukker seg som spennende scener i livets teater iscenesatt med en usynlig hånd, hver eneste dag et langt liv igjennom.

Etiske lover
Med Gud inne i bildet på den ene eller andre måten, setter det livet i perspektiv. Jeg blir ikke den viktigste personen i universet, men det finnes lover jeg gjør klokt i å innrette meg etter. Verden er ikke til for meg, men jeg er til for verden. De ti bud, inneholder fem universelle etiske lover. Ikke skade, ikke lyve, ikke stjele, ikke grådighet og ikke seksuelt misbruk. Det første, har kirken rotet til ved å si at «du skal ikke slå i hjel». Ikke skade, adresserer alle former for vold. Det gammeltestamentlige, autentiske og saftige budet, «du skal ikke drive hor», forandret Luther av trolig personlige grunner, til det tannløse, «du skal ikke bryte ekteskapet».

Det første budet, «Du skal ikke ha andre guder enn meg», er forresten et bra bud og mest misforstått. Det betyr ikke at det er bare én gud som er jøde, kristen eller muslim, men at det er kun én virkelighet. Verden er ikke-dualistisk. Det vi oppfatter som en dualistisk verden av adskilte objekter er en mental konstruksjon og en ren illusjon. Det var det opprinnelige syndefallet, men dette er for viderekommende.

Moralsk kompass
De etiske verdiene står fast. Et par generasjoner tilbake utgjorde de et moralsk grunnfjell i folks bevissthet og livsorientering. Å leve et enkelt liv basert på moralske verdier, tro på en gudommelig makt og i noenlunde likeverdighet med sine medmennesker var en gang viktigere enn å albue seg til stadig mer materiell velstand slik verdiene er blitt i dag. Dette åndelige kompasset som en gang var en selvfølge i de fleste familier selv om de ikke var spesielt religiøse, er i dag borte. Samfunnet er i oppløsning fordi vi har skiftet ut en virkelighetsoppfatning med en annen. Vi tror ikke lenger på mennesket som en del av en større skapelse i en guddommelig orden. I dag tror vi på individets hellige behov og dets suverene plass som enehersker i universet. Barn oppdras til å tro at de er verdenmestere og hodene deres fylles med meningsløs kunnskap uten annet perspektiv enn å få en jobb foran en dataskjerm eller ved et samlebånd i karrieresamfunnets løpehjul.

Et valg mellom dagens meningsløse materialisme og selvdyrkelse til fordel for kristendommen er enkelt. La gå med at kirken aldri har vært i mot en krig, homofobi og dogmer modne for justeringer. Det grunnleggende perspektivet av en kjærlighetsfull skapende kraft og dets etiske grunnregler som eksistensens grunnfjell er et essensielt kompass for et samfunn ute av kurs. Kristendommen og religioner flest drives av tro og frykt. Fremtidens religioner er styrt av kunnskap.

Innlegget ble først publisert på bloggen Christian Paaske

Lenker: 

christian paaske_juli-2014_small

Christian Paaske

Hvorfor jeg har meldt meg inn i Den norske kirke: 

  • Kirken er flinke på ritualene, særlig, vielse og død (man vet jo aldri) , – de har tross alt 2000 år med kompetanse. De kan ritualer !
  • Kirken er de beste ivaretakerne av rom vi fortsatt kan kalle hellige, kirkene og kapellene, og i den senere tid med mer åpne arrangementer for å skape hellige rom, med takhøyde, stillhet og åpning til noe guddommelig ut over det hverdagslige.

Trosgrunnlaget er det så som så med…..
Jeg tar kortversjonen, elsk din neste som deg selv, det skulle holde…

Christian Paaske

 

 , , ,