Du kan ikke få i pose og sekk, Søvik
Andreas Wahl Blomkvist mener teologiprofessor Atle Ottosen Søvik mislykkes i sitt forsøk på å forsvare kalam-argumentet.
Av Andreas Wahl Blomkvist
Min omtale av kalam kosmologiske argument (KKA) har fått respons fra Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi og forfatter av boken Eksisterer Gud? med Bjørn Are Davidsen. Denne teksten er et motsvar på Atle Ottesen Søvik sin respons.
Søvik mener KKA sitt første premiss er sterkere enn jeg gir uttrykk for. Som en oppfriskning lyder dette premisset slik:
P1: Alt som begynner å eksistere har en årsak (for sin eksistens).
Søvik adresserer ikke mine naturvitenskapelige innvendinger, men fokuserer på noen av mine filosofiske innvendinger mot dette premisset.
Som vi har sett forsøker P1 å blokkere muligheten for at noe kan oppstå fra ingenting, uten en allerede eksisterende årsak. Dette gjøres ved å henvise til vår dagligdagse intuisjon av hvordan noe blir til. Denne intuisjonen virker ved første blikk rimelig, men hvordan kan man vite dette, når ’absolutt ingenting’ aldri kan observeres eller beskrives? Alt som ’begynner å eksistere’ i vår virkelighet skjer fra annen materie – creatio ex materia.
Trikset til forsvarere av KKA er å låne intuisjonen fra vår dagligdagse oppfatning av fysikk (altså skapelse fra annen materie) og benytter denne i en spekulativ metafysisk virkelighet. Eller, rettere sagt, fraværet av en virkelighet. Problemet er at vi aldri har sett noe ’begynne å eksistere’ slik det brukes i P1. Dermed blir hva som først så ut til å være en god induksjon til en sammenligning mellom epler og noe som ikke engang er pærer. I bunn og grunn en spekulativt intuisjon.
Hvis disse spekulasjonene omkring metafysikk virker abstrakte, absurde og uvirkelige, så inviterer jeg leseren til å lese litt om den kvantefysiske verden.
Søvik forsøker å rettferdiggjøre denne intuisjonen slik:
«Det beste argumentet for at ingenting kommer av absolutt ingenting, er at det er logisk umulig. Absolutt ingenting er fraværet av absolutt alt. Da er det også fraværet av muligheten til at noe skal begynne å eksistere, og noe kan ikke begynne å eksistere hvis ikke det er mulig at det begynner å eksistere.»
Først; hvordan vet Søvik – utover sin egen intuisjon – at absolutt ingenting oppfører seg akkurat slik? Er det slik at hvis man fjerner alt av materie, rom og tid, så fjerner vi også ’muligheten til at noe skal begynne å eksistere’?
Dette vet vel ikke Søvik? Han har definert ingenting – hvilket ingen aner noe som helst om (rent bokstavelig) – som at ’det’ ikke har denne muligheten. Dernest konkluderer han at det er logisk umulig. Dette er en sirkulær form for argumentasjon (se fotnote (1), som i bunn og grunn baserer seg på overstående intuisjon.
Hvis disse spekulasjonene omkring metafysikk virker abstrakte, absurde og uvirkelige, så inviterer jeg leseren til å lese litt om den kvantefysiske verden. På mikronivå i vår egen virkelighet – slik universet var ved Bing Bang – bryter vår intuisjon sammen. At ting fremstår som umulig er snarere regelen enn unntaket i kvantefysikk. For å sitere en av de mest anerkjente kvantefysikerne, Richard Feynman, «I think I can safely say that nobody understands quantum mechanics.»
Hva forteller dette om vår evne til å bruke logikk og intuisjon om noe så abstrakt som fraværet av alt?
Men Søvik sitt resonnement er faktisk svakere enn som så. Hvis vi aksepterer den metafysiske påstanden om at ’ingenting’ ikke har den egenskap at ’noe kan begynne å eksistere’, og at universet ’begynte å eksistere’, som er premiss to i KKA, så følger det egentlig fra Søvik sitt argument at universet ikke eksisterer (se fotnote 2). Likevel gjør det det. Hvordan kommer Søvik unna denne logiske implikasjonen? Jo, ved å late som om han holder seg til sin egen definisjon av ingenting.
Jeg påstår ikke at det finnes en forklaring som er den nødvendige forklaringen på universets eksistens.
Fravær av alt betyr nemlig også fraværet av Gud. Dette legger Søvik pent under teppet. Et ikke-fysisk enormt mektig tenkende sinn er alt annet enn ’ingenting’. Med denne definisjonen snubler Søvik i sine egne ben og fjerner altså sin egen forklaring på universets oppstandelse. Han kan ikke få i pose (ingenting er ’fraværet av alt’) og sekk (… unntatt min Gud). Et slik resonnement – hvor man bruker andre standarder eller prinsipper på noen omstendigheter, men lager unntak overfor seg selv – er en logisk feilsluting vi kaller special pleading.
Men, vi kan hjelpe saken til Søvik og definere ingenting slik Søvik implisitt mener å bruke det: fraværet av alt fysisk (inkludert tid og rom).
Med denne definisjonen fjerner vi ikke Gud, men åpner opp en rekke løsninger. For eksempel, kanskje noe ikke-fysisk spontant ble til noe fysisk? Kanskje fraværet av alt fysisk kan uttrykke seg som noe fysisk og anti-fysisk, eller som materie og anti-materie (som sammensmeltet blir til ingenting)? Jeg aner ikke, men disse hypotesene er langt mer sparsommelige og enkle å postulere enn en enormt mektig skaper. Og flere av disse har naturvitenskapelig basis (se for eksempel Vilenkin sin hypotese), hvilket står langt sterkere enn en spekulativ intuisjon.
Jeg påstår ikke at det finnes en forklaring som er den nødvendige forklaringen på universets eksistens. Bevisbyrden er på apologeten til å vise at det forlengede kalam-argumentet ’beviser’ nødvendigheten av en skaper for å forklare universets eksistens. Det er også det Søvik forsøker å argumentere for. Men dette kan ikke gjøres ved å bruke våre intuisjoner der det ikke hører hjemme eller beleilig definere ’absolutt ingenting’ som om det skal bety ’fravær av alt utenom Gud’.
Det er mange flere problemer med kalam-argumentet enn det som er trukket frem her eller i min forrige tekst. Likevel kan jeg oppriktig si jeg at er glad for at Søvik tok seg tid til å forsvare argumentet mot noen av mine innvendinger. Få ting er mer spennende enn en ærlig utveksling innenfor fornuftens rammer.
Fotnoter
1. For å se hvorfor kan vi forsøke å bruke det samme resonnementet på noe annet fullstendig ukjent. La oss kalle dette for X. Noen påstår at X kanskje kan lage blekk, mens jeg (som tar Søvik sin rolle) mener det er logisk umulig. Jeg viser at dette er ’logisk umulig’ ved å skrive at X ikke har muligheten til å lage blekk. Derfor kan ikke X lage blekk. Hvorfor ikke? Fordi X ikke har denne muligheten. Slik går det i sirkler. Jeg har ingen logisk argument for at X mangler denne egenskapen. Det er bare min intuisjon.
2. Hvis det på et punkt var absolutt ingenting og at dette per definisjon ikke kan bli til noe som helst så følger det logisk at ingenting vil komme til å eksistere. Gud også.
Hvis du vil lese mer av Andreas Wahl Blomkvist finner du bloggen hans, Diskurs her.
Religioner.no lenker:
I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.