Aktuelle meninger, Ukategorisert

Noe fra ingenting, en logisk umulighet.

fevaag-oppdatere      |      4. september 2016

Professor i systematisk teologi, Atle Ottesen Søvik, hevder at kalam-argumentet er mye bedre enn hvordan Andreas Wahl Blomkvist fremstiller det, og at hans innvendinger ikke holder mål.

Av Atle Ottesen Søvik

MF bilde AtleFølgende er en respons på Andreas Wahl Blomkvists innlegg «Noe fra ingenting?»

Først om Gud som forklaring. Blomkvist sier Gud er som magi, en x som ikke forklarer noe, men det stemmer ikke. Å forklare noe er å integrere det i et teoretisk rammeverk og avklare sammenhenger det står i – jo flere, jo bedre. Så lenge man har et detaljert gudsbegrep med implikasjoner, og avklarer sammenhenger mellom Gud og det Gud forklarer, så er Gud en legitim forklaring. Gud som forklaring må så vurderes ut fra om det finnes alternative bedre forklaringer, der flere data kobles tettere sammen. Dette kalles en koherensteorisk begrunnelsesmodell. Skulle dette være ukjent vitenskapsteori for leseren, er det bare å tenke på noen eksempler selv, for eksempler når teorier erstatter gamle i naturvitenskapen, så ser man at de faller inn i dette mønsteret.

Det er altså helt urimelig å hevde at Gud som forklaring er en impotent tulleforklaring. Det ser man også av det faktum at seriøse universitetsforlag og seriøse filosofiske tidsskrifter publiserer drøftinger av Gud som forklaring på det ene og det andre, mens de altså ikke drøfter magi som forklaring. For eksempel er det nå ute en utlysning i det filosofiske tidsskriftet Inquiry etter artikler som diskuterer Gud som forklaring, og dette tidsskriftet er på toppnivå i filosofi.

Over til første premiss av kalam-argumentet, og diskusjonen om noe kan komme av ingenting. Blomkvist sier at Craigs grunn til å avvise dette er en intuisjon, som da er lite verdt. Men Craigs argument om at det stemmer med intuisjon, er bare ett av mange argumenter han har anført for dette. Han kommer også med induktive argumenter som at vi aldri ser noe begynne å eksistere fra ingenting, eller at det er rart at det bare skal være universer som oppstår av ingenting (og til moteksempelet med elementærpartikler, så nevner Blomkvist Craigs respons).

Jeg synes det beste argumentet for at ingenting kommer av absolutt ingenting, er at det er logisk umulig. Absolutt ingenting er fravær av absolutt alt. Da er det også fravær av muligheten til at noe skal begynne å eksistere, og noe kan ikke begynne å eksistere hvis ikke det er mulig at det begynner å eksistere. Dette kan jo også diskuteres, men poenget er uansett at det kan anføres logiske og induktive argumenter til støtte for premiss nummer 1 i tillegg til intuisjon.

Alt det Blomkvist så sier om Guds skapelse av intet, eller at ting vi ser begynner å eksistere bare er nye konfigurasjoner av materie, blir dermed irrelevant. Til det første: Når teologien sier at Gud skaper av intet, så må det forstås som at Gud ikke skaper av foreliggende materie, men ikke at Gud gjør absolutt ingenting om til noe. Gud har alltid eksistert, og skaper av seg selv når han skaper universet. At ting vi ser begynne å eksistere er nye konfigurasjoner av foreliggende materie, er irrelevant, siden argumentene for premiss nr 1 altså er de ovenfor nevnte.

Til sist: Craig kritiserer Smiths forståelse av årsaksbegrepet, og til dette sier Blomkvist at Craig «istedenfor å følge implikasjonene av kausalitet som vi kjenner til (og som han selv har valgt for argumentet) blir det viktigere å kritisere selve konseptet enn å følge de logiske konklusjonene.» Men leseren bør gjøre som Blomkvist foreslår, nemlig å lese debatten selv, og se at det er noe helt annet som skjer. Craig gir en definisjon av årsaksbegrepet, og argumenterer for sin forståelse mot Smiths forståelse. Årsaksbegrepet er svært omstridt, og det er selvsagt helt ok å argumentere for en forståelse mot en annet så lenge det er med gode grunner – som i Craigs tilfelle.

Grunnene ovenfor tilsier dermed at Blomkvist ikke har kommet med noen gode argumenter mot premiss 1 i kalam-argumentet.

Religion.no lenker;

 

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , ,

  • Jørgen

    Et par kommentarer:
    «seriøse filosofiske tidsskrifter publiserer drøftinger av Gud som forklaring på det ene og det andre, mens de altså ikke drøfter magi som forklaring»
    Hva mener du er den filosofiske forskjellen mellom en eller annen gud på den ene siden (hvilken gud forresten? Det finnes mange titalls, om ikke hundrevis, av skapelsesguder opp gjennom historien) og magi på den andre siden? Hvilke kjennetegn har en gud som ikke faller under det større samlebegrepet magi?

    For det andre, hva betyr egentlig følgende setning? «Når teologien sier at Gud skaper av intet, så må det forstås som at Gud ikke skaper av foreliggende materie, men ikke at Gud gjør absolutt ingenting om til noe». La meg dele opp denne setningen. Gud skaper ikke av foreliggende materiale. Med andre ord, hun skaper ikke om noe som allerede finnes, eller setter sammen allerede eksisterende byggestener om til noe annet. Samtidig så er det ikke «absolutt ingenting» hun bruker til å skape «noe». Så det er ikke eksisterende byggeklosser, og det er ikke absolutt ingenting. Hva er det da?