Aktuelle meninger, Ukategorisert

Nytten av å meditere

fevaag-oppdatere      |      6. november 2015

Tilbyr meditasjon en flukt fra det vestlige prestasjonssamfunnet, eller har det blitt et middel for å yte enda bedre? 

Av Nina Chung Mathiesen

Kopi av 72620-20130317

«Selv om jeg hadde praksis den dagen, satte jeg av tid til meditasjon. Det var så deilig! Så fikk jeg overskudd til trening. Du burde unne deg det du òg!»

Du nikker og er enig. Meditasjon er den opprinnelige trimmen: sunt og godt – gaven som gir og gir. Du står der svar skyldig. Likevel er det noe som hindrer deg i å ytre ditt fulle «ja». En vond smak sitter i halsen, som fornemmelsen når en appetittlig smoothie kalles en «vitaminbombe».

En del av vestlig mainstream

Opprinnelig en buddhistisk praksis, er meditasjon en teknikk så vel som en filosofi. I buddhismen legges det vekt på å godta ondskap, utvikle visdom, leve enkle liv og behandle andre med respekt. Her i vesten var meditasjon lenge tankegods hos de få: filosofer, beatniks og lotusspisende bohemer. Den tyske filosofen Schopenhauer (1788 – 1860) lot seg inspirere da han skrev at livet er smerte, men at aksept og en spartansk livsførsel kan lindre denne smerten. Dog var meditasjon hovedsakelig antietablissement og antikonsumisme i to århundrer til, uten at det grodde ut av sin subkultur. Hvorfor ble meditasjon plutselig forenelig med vestlig mainstream?

Vi må ta noen skritt tilbake

Vår historiske arv er ikke buddhismen, men protestantismen som ikke har noen særlig meditativ tradisjon. Snarere er protestantismen stereotypt kjent for å være pliktdreven og flittig selvbebreidende. Det er kanskje mer betimelig å se på dagens sekulære samfunn enn det som var før. Beskrivelsen gjelder likevel i dagens samfunn, om enda mer tilspisset, noe «generasjon prestasjon» viser oss. Nyliberalistisk dogma sier at suksess er noe alle kan oppnå, og dersom du ikke lykkes har du bare deg selv å takke. Ikke bare er selvbedring et livslangt prosjekt, men det er også noe vi må vise for andre mennesker. Noen skylder på at vi er mer selvsentrerte. Andre sier at individualismen har gått for langt, når man tenker på identitet som noe fastlåst som bestemmer skjebnen. Selv om vi bruker mye tid på å tenke og gruble, er vi likevel fanget i vårt eget hode.

Hvorfor ble meditasjon plutselig forenelig med vestlig mainstream?

Ut fra dette har en ny interesse for meditasjon eksplodert frem. På tross av våre intensjoner, har vi noen særegne synder. Vi stresser, multitasker, løper fra aktivitet til aktivitet og kobler ut med digitalt dop. Likevel er det ikke tvil om at dersom man vil få en jobb gjort, lønner det seg å ha et ensrettet fokus, og være rolig tilstede i nuet.

Meditasjon endrer hjernen

Det er gjort mange hjernestudier på meditasjon. Ettersom det kun er publisert positive funn, bør man ta det med en klype salt. Likevel tegner de publiserte funnene et sammenfallende bilde.

Vi stresser, multitasker, løper fra aktivitet til aktivitet og kobler ut med digitalt dop.

Konsekvent ser man et annerledes Default Mode Network(DMN) i hjernene på folk som har meditert i flere år. DMN er hjernens mest vante bane og aktiveres når du ikke gjør noe spesielt. Som man vet slapper aldri hjernen helt av. Tankene vandrer og man planlegger, mimrer og går over egne tidligere utsagn. Stort sett tenker man på seg selv når DMN er aktiv. Imidlertid hemmes DMN når man utfører en konkret handling.

Under meditasjon er DMN relativt inaktiv hos erfarne utøvere av meditasjon. Et metastudie viser at disse områdene også er fysisk mindre hos erfarne utøvere. Videre ser man at områder knyttet til kroppslig, følelsesmessig og mental bevissthet og områder knyttet til kontroll av tanker og følelser, er større og mer aktive hos disse personene.

Ny bruk for gammelt redskap

Meditasjon kan lindre vår moderne ulykke, men kan meditasjon hjelpe oss oppnå mer? Det finnes i hvert fall et håp om det. Et Google-søk på «meditation + productivity» gir artikler, bøker og blogginnlegg. Det finnes meditasjonsapper der du får poeng for å meditere.

Ta prokrastinering for eksempel. Når man frykter å feile unngår man det man frykter, og etterpå skammer man seg. Slik fødes en ond spiral. Med en meditativ tankemåte tør man å se nøkternt på sine tidligere synder, uten å tolke det som nødvendige utfall av din egen identitet. Man tør å tenke på det som står fremfor seg som en konkret oppgave, og ikke en truende skygge. Slike teknikker anbefales om man vil komme seg fort tilbake på arbeidshesten.

Hva er meningen med meditasjon? For noen er det å overleve denne virkeligheten. For andre er det for å prestere bedre.

Dette innlegget ble først publisert i Argument Studenttidsskrift som har en rekke gode artikler av interesse for religions- og livssynsinteresserte. 

 , , , ,