Stemmer fra Sverige, Ukategorisert

Også fascismen er flerkulturell

fevaag-oppdatere      |      27. mai 2016

Fascismen er ikke alltid like lett å gjenkjenne når den kommer ikledd nye og eksotiske klær, mener Mohamed Eddie Omar. 

Mohamed Omar.Björn Lindström

Mohamed Omar. Foto: Björn Lindström

Av Mohamed Eddie Omar

Når fascismen kommer i «flerkulturell drakt» kan den være vanskelig å kjenne igjen. Men i det flerkulturelle samfunnet må vi også regne med et mangfold av fascismer. Vi har tyrkisk fascisme, som den der som skrek om «Død over de armenske hundene!» på Sergels torg for ikke så lenge siden. Vi har også islamsk fascisme i form av Det muslimske brorskap, ulike salafistiske grupper og kalifatpartiet Hizb ut-Tahrir.

Venstredebattøren Rasmus Fleischer bidro med en oppfriskende klarhet på sin blogg Copyriot når han i et innlegg i 2014 konstaterte at salafisme er det samme som fascisme. «Likhetene mellom Den islamske staten og den klassiske fascismen er åpenbare», skrev han. Det finnes likevel forskjeller: som at salfismen mangler et kulturelt ferniss, den er rent barbari. Fascistene kunne jo tross alt forene vold og råskap med kunst, litteratur og musikk.

I en kjeller i et studentområde i Uppsala hadde en gruppe salafister skaffet et lokale. På døren stod det ”Mångkulturföreningen”. Det er typisk. Salafistene, og også andre islamister, anvender «fine ord» som de ikke selv tror på. På Twitter debatterte jeg med en muslim som påstod å være tilhenger av flerkultur og avsky islamofobi, men når jeg spurte ham om han ville ha flerkultur også i Saudi-Arabia ble det stille. Ville det ikke vært trivelig om hinduene kunne få ha et tempel dedikert til Ganesh eller Shiva i Riyadh? Åpenbart ikke. Flerkultur er bra i Vesten, men ikke i muslimske land.

Progressive i Sverige har langsomt begynt å få opp øynene for denne virkeligheten; at i det flerkulturelle samfunnet er også fascismen flerkulturell. Venstreprofilen Jonas Lundgren, kjent for å være en av de få på sin kant som tar den kulturelt betingede æresundertrykkelsen på alvor, skrev dette på Twitter den ellevte mars: «Vi tror ofte at fascister bestandig er unge svenske menn. Slik er det ikke. I dag demonstrerer de tyrkiske fascistene Bozkurtlar på Mynttorget i Stockholm.»

Men fortsatt finnes det progressive og antirasister som er naive, som altså ikke ser ting slik de er på grunn av den flerkulturelle drakten. Som når en gruppe som ville «kjærlighetsbombe» Uppsalamoskéen. De satte opp papirhjerter på døren. Det er altså samme moské som har Abo Raad som imam og studiesirkelleder, en imam som har hyllet Den islamske staten og som vil henrette homoseksuelle. De hadde formodentlig ikke kjærlighetsbombet en kirke med de samme verdiene, noe som viser at det flerkulturelle skinnet kan bedra.

Og nå har det skjedd igjen, progressive vesterlendinger som så gjerne vil se det gode i «den andre» har atter igjen latt seg bedra av det flerkulturelle skinnet. En muslimsk, arabisk kvinne gikk viralt for en tid siden fordi hun tok selfies foran en islamkritisk demonstrasjon i Antwerpen i Belgia.

Det så bra ut. En ung muslimsk kvinne, dessuten med et chic sjal, som med sitt modige og humoristiske tiltak skjemte ut de dumme, selvopptatte europeiske islamofobene. Det fins ingenting å være redd for!

Kvinnen het Zakia Belkhiri og ble hyllet som en heltinne i de fleste store medier. Expressen skrev for eksempel dette: Zakia Belkhiri, en ung muslimske kvinne, avvæpnet elegant en antimuslimske protestaksjon gjennom å fotografere seg selv sammen med demonstrantene.» Men siden oppdaget man sannheten: Zakia Belkhiri var mer rasistisk og fascistisk enn islamofobene hun protesterte mot! I flere tweets hyller hun Hitler, sprer hat mot jøder og mener at Holocaust var av det gode.

Egentlig burde man ikke bli overrasket. Egentlig burde man forvente seg mer fascisme og rasisme fra ikke-vestlige kulturer. Den vestlige verden har jo for en stor del tatt et oppgjør med sin mørke fortid og er sannsynligvis den minst rasistiske delen av verden. Bare det at vi ser noe positivt i flerkultur og ønsker mennesker fra andre kulturer med andre religioner velkommen, en slik innstilling er uvanlig utenfor Vesten.

Til forskjell fra Vesten er antisemittismen helt normal i den muslimske verden, fremfor alt den arabiske verden, og Hitlers Mein Kampf selger bra. Hvor er den arabiske antirasistiske bevegelsen? Hvor er den tyrkiske antirasistiske bevegelsen? Om de finnes er de svært små. Selvkritikken er noe som utmerker den vestlige verden. Den er nyttig, men går også for langt, som når man gjerne ser det dårlige i ens egen kultur, men er blind for fascismen og rasismen hos de andre.

Hva Zakia Belkhiris selfie egentlig viser er jo hvor «snille» de europeiske islamofobene er. De smilte til Zakia når hun tok sine bilder. En tilsvarende situasjon i et muslimsk land, hvor en ikke-muslimsk kvinne uten slør forstyrret en demonstrasjon mot vestlig innflytelse kunne endt ille. Og det er tvilsomt om mediene i det landet ville tatt kvinnens side.

De fleste som kommenterte Zakia Belkhiris selfies, det vil si før hennes Hitler-beundring ble oppdaget, så dem som et uttrykk for muslimsk toleranse. Men man kunne like gjerne sett dem som et eksempel på vestlig toleranse. Her i Vesten er slikt mulig. Til og med på en islamkritisk demonstrasjon.

Mohamed Omar var selv radikal islamist i en periode, men vendte denne ideologien ryggen. I dag er han en frilansskribent og forfatter med mange jern i ilden. Dette innlegget er hentet fra Det goda samhället hvor Omar er en fast bidragsyter. 

 , , ,