Hva er religion?
Man skulle kanskje tro at et fag som kaller seg religionsvitenskap hadde et enkelt svar på dette spørsmålet, men den gang ei. Hvorfor er det slik?
Av Jane Skjoldli og Knut Melvær
I løpet av de siste to århundrene er veldig mye forskjellig blitt kalt «religion». Allerede på begynnelsen av 1900-tallet kunne man liste opp mer enn hundre forskjellige svar på dette. Spør man folk på gaten, vil man også få en lang liste med ulike assosiasjoner—også blant religionsvitere.
I videoen nedenfor kan du høre religionsviterne Jane Skjoldli og Knut Melvær ved Universitetet i Bergen fortelle om religionsbegrepet, religionsdefinisjoner og hvorfor kategorien religion er så vanskelig og problematisk.
Hva er (en) religion? from Det humanistiske fakultet, UiB on Vimeo.
Mangfold
Det er enda flere hensyn som gjør det utfordrende å svare på dette spørsmålet. Om vi ser på religionshistorien finner vi et enormt mangfold. Ikke bare mellom, men også innenfor hver enkelt av det vi ofte kaller «religion». La oss ta «kristendommen» som eksempel. Den kan deles mellom retningene katolisisme og protestantisme. Selv om man vil finne mange likheter, som troen på Jesus fra Nasaret som Guds sønn, finner man også mange forskjeller, herunder hva «Guds sønn» betyr.
Andre forskjeller finnes blant annet mellom religiøse organisasjoner: Pinsebevegelsen er organisert på ganske andre måter enn Den norske kirke. Andre forskjeller finner vi mellom hvem man ber til om hjelp: Det er helt vanlig blant katolikker å kommunisere med helgener, en praksis som man ikke finner utbredt blant protestanter. Man kan finne minst tusen slike små forskjeller. Derfor mener noen religionsforskere at det er bedre å snakke om flere kristendommer.
Konsekvenser
En viktig grunn til at det er utfordrende å svare på hva religion er for noe, er at hvordan man svarer har konsekvenser. For oss religionsvitere bestemmer det hva vi kan forske på. Om to religionsvitere bruker definerer religion som en organisasjon med prester og forstandere, lære og trosbekjennelse, vil ikke det fange inn alt det religionsforskere forsker på. Dette er imidlertid noen av de juridisk påkrevde ingrediensene man må sørge for å ha, for å få godkjent et «trossamfunn» i Norge. Det er også uklart hva som bør komme først. Bør vi lage en definisjon som omfatter alt religionsforskere forsker på? Skal vi gå motsatt vei og definere religion fra noen andre kriterier? Da vil noen bli plassert innenfor og andre utenfor faget. Det virker imidlertid som at de mange religionsvitere har slått seg til ro med at det finnes flere måter å forstå religion på.
Touched by His Noodly Appendage spiller på Michelangelos Skapelsen av Adam. Ikonet for Kirken Den Flygende spaghettimonster er laget av Arne Niklas Jansson.
Dersom man leser $14 i Lov om trudomssamfunn og ymist anna, vil man se at den ligner mye på definisjonen over. Den flyvende spagettimonsters kirke ble for eksempel ikke godkjent, selv om den formelt sett oppfyller kriteriene i loven. Kulturdepartmenetet mente at dette ikke kunne være religion fordi det ikke holder å være «en antireligiøs bevegelse, drive med satire, humor eller være opptatt av filosofiske spørsmål, livsutfoldelse og regler for hvordan man bør leve». Her ser vi at religion ikke bare defineres i forskrifter, men også av departementet gjennom å uttale hva religion ikke er.
Assosiasjoner
Det er med andre ord ikke bare definisjoner og lovverk som avgjør hva som er religion og ikke. Det er også en rekke assosiasjoner, holdninger og antagelser. For noen handler religion utelukkende om makt, for andre om frigjøring. For noen er religion legitimt, andre skulle helst sett religion forsvinne en gang for alle. Noen mener at religion er noe som hører til i privatlivet, mens andre vil gjerne dele sin religion med flest mulig.
Spørsmålet er viktigere enn svaret
Spørsmålet «hva er (en) religion?» må derfor følges opp med spørsmålene «for hvem?» og «hvorfor?». I motsetning til det man kanskje skulle tro, så blir derfor selve spørsmålet, og ikke svaret, det viktigste. I religionsvitenskapen blir det en måte å stadig reflektere over det vi forsker på, og ikke tar det for gitt. Det gjør det mulig for oss å finne mangfold i det som fremstilles ensidig, og likheter mellom det som antas å være komplett forskjellig.
Artikkelen og videoen ble først publisert på Religionsoraklene.no. Religionsoraklene er en gruppe religionsforskere fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Lenker:
- Religionsoraklene.no (laget av forskere ved UiB)
- Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen