Aktuelt

Kjærlighetsjihad – hellig krig av den amorøse sorten

religioner      |      13/11/2014

India har flere ganger blitt rammet av religiøst motivert terror, men hindunasjonalister synes å være mer bekymret for muslimske casanovaer enn islamistiske selvmordsbombere.

Av Ole Kristian Myren

Skjermdump fra DURGA Vahini Keralas facebookside.

Skjermdump fra DURGA Vahini Keralas facebookside.

Al-Qaeda har nylig opprettet en ny undergruppe på det indiske subkontinentet. Den 3. november sprengte en islamistisk selvmordsbomber seg selv og minst seksti andre mennesker i luften ved grenseovergangen mellom India og Pakistan. Likevel fokuseres det i India mer på en annen form for jihad, nemlig kjærlighetens. Hindunasjonalister påstår at indiske muslimer bidrar til den globale jihad ved å forføre og konvertere unge hindukvinner.

Kontekst

Hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) vant et klart flertall under regjeringsvalget i mai tidligere i år. Derfor har har mange forventet økt polarisering mellom Indias hinduer og muslimer. Hittil har dette først og fremst gitt seg utslag i økte religiøse spenninger på lokalt nivå.

Yogi Adityanath.Foto: Singhrps2 - Wikimedia Commons

Yogi Adityanath. Foto: Singhrps2 – Wikimedia Commons

Kampanjen mot det såkalte ‘love jihad’ er et fremstående eksempel. Den baseres på teorier fremmet av hindunasjonalistiske organisasjoner. Disse går ut på at muslimske menn forfører og gifter seg med unge hindukvinner. Deretter tvinges kvinnene til å konvertere til islam.

Bak de aller fleste tilfeller som anmeldes synes det å stå foreldre som ikke ønsker at datteren deres skal gifte seg med en muslimsk mann, som hun selv har valgt ut.

Dette knyttes opp mot en påstått muslimsk konspirasjon for å øke eget befolkningstall og dermed svekke – eller til og med overta – hinduenes demografiske dominans av India.

Anklager om kjærlighetsjihad blusset for alvor opp i forbindelse med lokalvalg i september i Indias mest folkerike delstat, Uttar Pradesh (UP). Kampanjen ble ledet av Yogi Adityanath, en hindusjåvinistisk tempelprest i nath-tradisjonen som også representerer BJP i Indias nasjonalforsamling. Hans agitasjon var basert på påståtte tilfeller av kjærlighetsjihad i UP.

‘Meerut-kvinnen’

Særlig stor oppmerksomhet ble gitt til en hindukvinne som underviste ved en madrassa i Meerut. I en politianmeldelse hevdet kvinnen at hun hadde blitt gruppevoldtatt og konvertert ved tvang av muslimske menn ved madrassaen.

I oktober trakk kvinnen anmeldelsen tilbake og forklarte at hun ved uhell hadde blitt gravid med sin hemmelige muslimske kjæreste. Familien hadde deretter presset henne til å anmelde forholdet som voldtekt. Kvinnens far innrømmet senere å ha mottatt penger fra hindunasjonalistiske organisasjoner.

Utfallet av denne saken er symptomatisk for påståtte tilfeller av kjærlighetsjihad. Bak de aller fleste tilfeller som anmeldes synes det å stå foreldre som ikke ønsker at datteren deres skal gifte seg med en muslimsk mann, som hun selv har valgt ut.

Politiet kalte agitasjonen mot ‘love jihad’ for «en kampanje uten substans».

Det hører med til historien at BJP gjorde et overraskende svakt valg i UP. En hovedgrunn kan være at velgerne var mer interessert i temaer som økonomisk utvikling og kamp mot korrupsjon enn religiøst basert hatretorikk.

For øyeblikket har situasjonen roet seg, men senest i forrige uke gikk Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS)-sjef Mohan Bhagwat ut offentlig. Han foreslo at hindukvinner bør bli beskyttet fra muslimske menn ved hjelp av «rådgivning». Dersom dette ikke «lykkes» bør det søkes hjelp fra politiet.

RSS er en mektig paraplyorganisasjon for Indias hindunasjonalistiske grupperinger. Den har svært tette bånd til regjeringspartiet BJP. Statsminister Narendra Modi har vært tilknyttet RSS siden tidlig barndom og tilbrakt en stor del av sin yrkesaktive karriere som grasrot-organisator for grupperingen.

Kjærlighetsjihads begynnelse

Teorien om ‘love jihad’ fikk først oppmerksomhet i 2009. I den sørlige delstaten Karnataka startet etterforskning mot unge muslimske menn som var anklaget for å ville forføre og konvertere hinduistiske og kristne kvinner. Politiet avsluttet etterforskningen etter at ingen konkrete tilfeller ble funnet.

I 2012 hevdet Keralas daværende delstatsminister at muslimske politiske organisasjoner forsøkte å bruke «penger og ekteskap» til å gjøre Kerala til et muslimskdominert område. I 2012 ble etterforskningen i Kerala avsluttet.

Politiet kalte agitasjonen mot ‘love jihad’ for «en kampanje uten substans».

Muslimer diskrimineres

Den anerkjente Sachar-rapporten gjør det klart at muslimer i India er fattigere og dårligere utdannet enn den jevne inder. Samtidig er de politisk underrepresentert. Andre studier indikerer at muslimer blir diskriminert på arbeidsmarkedet og når det gjelder utleie av hus og leiligheter i byer.

Indias i overkant av 150 millioner muslimske innbyggere utgjør rundt 14-15% av befolkningen og er med det landets nest største religiøse gruppe. Med tanke på at i underkant av 80% av Indias befolkning defineres som hinduer så virker likevel den demografiske frykten ufundert.

Det finnes ytterst få – sannsynligvis ingen – domfellelser som følge av anklager om kjærlighetsjihad. Derfor er det for utenforstående naturlig å spørre seg hvorfor kampanjene mot den påståtte konspirasjonen har fått relativt bred støtte i områder som UP.

Svaret er sammensatt, men to underliggende årsaker bør trekkes frem: frykt basert på historiske forestillinger og frykten for en stadig svekkelse av patriarkalske samfunnsstrukturer.

Historiske forklaringer

Den formelle organiseringen av hindunasjonalistiske grupperinger i India tok for alvor til på 1920-tallet, mens landet fortsatt var en britisk koloni. V.D. Sarvarkar, hindutvaens sjefsideolog, uttalte at ingenting kan samle en nasjon på samme måte som en ytre fiende.

I dette tilfellet gjaldt det ikke bare briter, men også muslimer. Faktisk ble det i nettopp UP på 1920-tallet ført en rekke propagandakampanjer. Det ble hevdet at muslimske «goondas» (banditter) bortførte og tvangskonverterte hindukvinner.

Frigjøringen fra britene i 1947 førte med seg delingen av India og Pakistan. Den plutselige flukten for millioner av hinduer og muslimer over nye grenseoverganger til sine nye hjemland brakte med seg en rekke grusomheter. Blant annet ble 75 000 kvinner voldtatt og ofte også tvangskonvertert.

Påstandene om kjærlighetsjihad krenker ikke bare muslimske menn, men også hindukvinner.

Dette ble utført av både hinduistiske og muslimske overgripere. Likevel er hendelsene senere blitt selektivt brukt av hindunasjonalistiske aktører. Dette har bidratt til å skape et bilde blant mange hinduer av muslimer som voldtektsmenn og overgripere.

En siste historisk forklaringsfaktor er paradoksalt nok den sterke sekulariseringen som har preget indisk politikk siden 1947. Dette har sikret religiøse minoriteters rettigheter vis-à-vis hindumajoriteten, men for muslimer har det også hatt bivirkninger.

Pradeep Chhibber og Rahul Verma, professorer ved Berkeley, hevder at særlig ledere av Kongresspartiet i flere tiår har snakket høyt og mye om viktigheten av et sekulært samfunn, men i praksis gjort lite eller ingenting for å bedre forholdene for indiske muslimer.

Dermed har muslimer ikke bare blitt samfunnsmessig marginalisert, men samtidig har mange hinduer fått inntrykk av muslimer som en politisk privilegert gruppe. Derfor er de blitt en enkel skyteskive for hindunasjonalister.

Digitalfaksimile fra Hindu Janagruti Samiti

Pirking i historiske sår fra tiden da de muslimske moghulene hersket over India. Digitalfaksimile fra hindujagruti.org.

Patriarkalske samfunnsstrukturer

Påstandene om kjærlighetsjihad krenker ikke bare muslimske menn, men også hindukvinner. I dette narrativet mister kvinnen sin egen subjektivitet. Det fremstilles som utenkelig at hun av egen fri vilje vil velge å gifte seg med en muslimsk mann og konvertere til islam.

Dette til tross for at ikke minst utfallet av flere av politianmeldelsene mot kjærlighetsjihad har vist at en rekke hindukvinner selv ønsker dette.

Tanika Sarkar, professor ved Jawaharlal Nehru University, Delhi, hevder at kjærlighet mellom hindukvinner og muslimske menn har blitt en så stor sak blant hindunasjonalister fordi den river ned myten om at intim og nær kontakt mellom de to miljøene er umulig.

Videre er kvinnens handling – ikke bare bryter hun ut av sitt eget kastesystem, men hun skifter også ofte religion på grunn av kjærlighet – en direkte trussel mot patriarkalske samfunnsstrukturer. Hun trosser sine foreldre og sin kastes vilje.

Det personlige mot hun fremviser er så stort at det må stoppes for enhver pris, «om nødvendig bør det søkes hjelp fra politiet». Hindunasjonalistiske grupper tar dermed villig på seg ansvaret som samfunnsvoktere. Dette gjerne ved hjelp av trusler, sjikanering og vold mot de kvinnene de var ment å skulle «beskytte».

Modi_Dharmakul_Vandana_Mahotsav. AroundTheGlobe. wikimediacommons (1)

Religiøse gnisninger kan være godt nytt for statsminister Modi. Kilde: Around The Globe – Wikimedia Commons.

Delstatsvalg i Kashmir

I desember gjennomføres delstatsvalg i Jammu og Kashmir. BJP øyner for første gang muligheten til å bli styrende parti i regionen. Kashmir er Indias eneste muslimskdominerte delstat. Derfor er det ikke utenkelig at hindunasjonalistiske organisasjoner vil tone ned sin antimuslimske retorikk i tiden fremover.

Likevel vil anklager om ‘love jihad’ sannsynligvis fortsette å vekke sterke følelser. The Economist sin Sør-Asia-korrespondent hevdet i en analyse av nasjonalvalget i våres at statsminister Modi har kun to kort på hånden som kan blidgjøre et bredt lag av hans velgere: det ene er å bringe økonomisk vekst, det andre er å antenne religiøse spenninger.

 

Ole Kristian Myren har en bachelorgrad i Sør-Asiastudier ved UiO og en mastergrad i International Studies & Diplomacy ved SOAS.

 

Lenker:

Religioner.no lenker:

 , , , , , , , , ,